Fengselet Qalqiliya og noen timer frihet med oktoberfest

Jeg har besøkt Qalqiliya, det er ikke mange utlendinger som gjør det. Byen er nemlig omringet av muren i tre himmelretninger. I nord, sør og vest ligger en 9 meter høy betongmur, tett inntil sentrum av byen. Qalqiliya var tidligere en blomstrende by med 40 000 innbyggere. Mye av årsaken til det lå i den nære beliggenheten til den grønne linjen, grensen mellom Palestina og Israel fra 1948. Det gjorde at mange palestinere bosatt innenfor 1948-området, eller Israel, handlet på frukt- og grønnsaksmarkedet i byen og bidro til god sysselsetting. I dag er den eneste veien inn til byen bevoktet av palestinske sikkerhetsstyrker, med en israelsk militærbase som nærmeste nabo. Situasjonen er heldigvis rolig nå om dagen, men på grunn av det israelske militærets blankofullmakter til å bevege seg hvor de måtte ønske er ikke basen den triveligste naboen å ha. I dag har arbeidsløsheten vokst til 67 %, og når porten til distriktet er stengt er mange studenter forhindret fra å komme seg til skolen. I tillegg ligger Qalqiliyadistriktet oppå et av de store grunnvannsbassengene i regionen, og bassenget er ett av tre store som forsynner Vestbredden med vann. Israelske myndigheter har passet på å plassere muren slik at store deler av bassenget havner på "israelsk" side, for å sikre god vanntilførsel til de israelske bosetningene i nabolaget. I en av disse bosetningene bor det faktisk en kjendis, den nåværende israelske forsvarsminsteren Ehud Barak, lever godt med palestinsk vann i Zufin. Endringene kan tydlig sees på disse satelittbildene. Et googlesøk på Qalqiliya gir få solskinnshistorier i dag. I byen blir jeg vist rundt av en palestiner som nå har blitt min venn. Vi går ned til den store kolossen av betong som visstnok skal gi Israel sikkerhet. Siden muren er et så synlig overgrep har denne delen av muren blitt godt besøkt av utlendinger med spraybokser, maling, osv. Jeg fant til og med igjen den delen der SU markerte seg i 2005. Det kan sees på bildene til høyre. I betongmuren er det små hull, som gjør at vann renner ned til den palestinske siden. Dette forsterkes av at den israelske siden ligger høyere opp. I store regnperioder, ofte om vinteren, bidrar dette til oversvømme byen og landbruksarealene. Samtidig er det porter i muren som henter vannet tilbake til den "israelske" siden, så Israel skal få "tilbake" vannet sitt. Min nye venn kunne fortelle at en jenteskole for elever fra 1.-12. klasse ligger tett inntil muren her. Rett etter at muren var ferdigbygd foregikk det demonstrasjoner ved muren. Demonstrasjonene ble kvelt av det israelske militæret, og militæret skjøt kraftig med tåregass mot skolen. Skolen kan sees på bildene.

Selv om det er lett å bli deprimert over situasjonen palestinere lever i under okkupasjon finnes det noen lysstråler som slipper gjennom taket. En av dem er gamlebyen i byen Beit Sahour, som kan sees på bildene. Beit Sahour er en slags forstad til Bethlehem, og har derfor mange kristne innbyggere. Byen har en lang historie, dette er stedet der en engel skal ha fortalt at Jesus var født til gjeterne, slik det står i det nye testamentet. Byen har også en historie som base for ikkevoldelig aktivisme, blant annet med en kampanje under den første intifadaen der innbyggerne nektet å betale skatt, "No taxation without representation" var slagordet, og argumentasjonen gikk på at innbyggerne nektet å betale for kulene som drepte deres steinkastende barn og okkupasjonens andre utgifter. Mer kan leses på Wikipedia.

Hvem skulle tro at Palestina også har en oktoberfest, altså en ølfestival? Joda, den lille byen Taybeh huset i år sin egen oktoberfest. Her samles palestinere og internasjonale fra alle verdenshjørner til to dager med musikk, dans, salg av håndverks- og andre lokalproduserte produkter, og selvsagt for å drikke øl. Årsaken til at nettopp Taybeh huser denne festivalen er at byen også huser Palestinas eneste ølbryggeri, Taybeh brewery. Her brygges øl av beste sort, i to varianter, en vanlig pils og en mørk variant som kan minne om guinness. Det er bare å håpe at det kommer en norsk importør snart. Bildene viser både en dansegruppe og den palestinske rapperne G-town, g-en står for ghetto. De rapper på arabisk om situasjonen under okkupasjon, og kan treffes på Myspace.